Grande enquête à destination des abertzale dans toute leur diversité

Bagira.eus - L’objectif du processus Bagira est de refonder l’abertzalisme du Pays Basque Nord, de le renforcer, et de lui fournir les bases qui lui permettront de se projeter sur 60 années de plus en traversant les enjeux contemporains. Pour y arriver Bagira ouvre une séquence d’un an en commençant par un diagnostic et ouvre à cette occasion une grande enquête à destination des abertzale dans toute leur diversité.
L’enquête en ligne a été conçue avec la coopérative Aztiker Ikergunea et tentera de répondre à plusieurs questions : Qu’est-ce qu’être abertzale au XXIe siècle ? Quels sont les objectifs concrets que doit atteindre le Mouvement Abertzale du Pays Basque Nord à moyen terme ? Comment s’organiser ensemble pour les atteindre ? Quels sont les faiblesses et les atouts du mouvement abertzale aujourd'hui ? (...)

Arkinova, le projet de la discorde

Jocelyne Larcebal - La Communauté d’agglomération du Pays Basque, poursuivant le déploiement de technopôles pour le développement économique du Pays Basque, a lancé fin mars 2023, une concertation préalable sur un projet d’extension de la zone d’activités Arkinova, à Anglet, dédiée à la construction durable.
On ne peut pas voter avec emphase un Plan Climat pour le Pays Basque, un autre pour protéger les terres agricoles et continuer à urbaniser à tout va comme par le passé. (...)

EH Bilduk eta abstentzioak EAJren nagusitasuna apaldu dute

Argia.eus - Abstentzio handiko hauteskundeak izan dira, eta lehia handiena EAJ eta EH Bilduren artean izan da: lehenengoak behera egin du eta bigarrenak gora. Nafarroako Legebiltzarrean UPNk mantendu du 2019ko garaipena, eta PSNk bigarren postua. Araba eta Bizkaiko Batzar Nagusietan, EAJk 2019ko garaipena errepikatu duen arren, eserlekuak galdu ditu, eta EH Bilduk gora egin du bietan. Gipuzkoako Batzar Nagusietan, EH Bildu gailendu zaio EAJri, lehenak irabazitako eserlekuek eta bigarrenak galdutakoek ahalbidetuta. Udal hauteskundeetan,
EH Bildu izan da lehen indarra Hego Euskal Herriko udal gehienetan. (...)

LoverDose festibala: Maitasuna eta patriarkatua

PAF - LoverDose, maitasunari buruzko festibala, patriarkatua inarrosteko, hiru egunez Baionan iraganen da, maiatzaren 19tik 21era. 3 egun denak hunkitzen gaituen gai baten lantzeko: maitasuna eta maitasun-harremanak jendarte patriarkalean. Zendako baldintzatu behar luke gure maitatzeko manera azalaren koloreak, gaitasunek, adinak, egoera ekonomikoak edo hankartean dugunak? Zendako onartu behar genuke gure gorputzekin deus ikustekorik ez duten gorputz eredu bat desiragarri bakarra bezala? Zendako behar luke bikoteak helmuga izan? Maitasunak indarkeria ekartzen ahal du?
Anitz dira maitasunari eta patriarkatuari buruz aurki ditzakegun edukiak, baina ez da hain erraz aurkitzen elkar entzuteko espaziorik, Euskal Herrian bertan ere ez. Testuinguru horretan PAF ! elkarte feministak LoverDose festibala antolatzen du. Asteburu bat Baionan : mahain-inguruak, tailerrak, proiekzioak, podcastak kolektiboki entzun eta aipatzeko aukera, erakusketak, performance artistikoak, kontzertuak eta festarako momentuak elkarrekin pasatzeko parada, gaiaren inguruan hausnartuz. Egitarau zehatza eta izen emateko loturaik jarraian. (...)

Elkartasun uholdea behar dugu, zubiak eraikitzen jarraitzeko

Ikastolen Elkartea - Ekaitz erauntsiak Herri Urratsen 40. urteurrena ospatzeko geneukan ametsa zapuztu du. Aurten ezin izan dugu Zuberoako, Nafarroa Behereko eta Lapurdiko ikastolen aldeko jai erraldoia Senpereko lakuaren inguruan ospatu. Eta besta bere handitasun osoan ezin ospatze horrek milaka euroko galera ekonomikoa ekarri dio Seaskari.
Nahiz eta gaur Herri Urrats mugatu bat ospatuko dugun, gaur bildutako diruarekin ezinezkoa izango zaigu jaiak berak sorturiko gastuei eta Seaskak dituen beharrizan handiei aurre egitea. Hori dela-eta, deialdi zabal bat egiten diogu euskal jendarte osoari, Seaskari eta Ipar Euskal Herrian euskara ikasteko hautua egiten duen proiektuari aurrera egiten laguntzeko. Horretarako, ekarpen ekonomikoak egiteko bideak zabaldu ditugu. (...)
Mikel Hiribarren, Itsasuko auzapez abertzalea, 60 urte Itsasuko Agiria eta gero Aberri Egunean hitza hartzen.

“Haizearen indarra baliatu kontrakoa izan ala aldekoa”

Mikel Hiribarren - Ongi etorri Itsasuko herri huntarat. Plazatik plazara gabiltza igande goiz huntan, Herriko Plazatik Elizaldeko plazarat. Holakoa da gure herria, plaza bezainbat ostatu, eta auzo bezainbat plaza. Denak elkargune, denak bizileku.
Herriko plaza erabiltzerik ez zuketen eskatu Itsasun 1963ko lehen aberri egunaren antolatzaileek. Militar ohia zen orduko auzapeza, eta nork daki zerk ekarria zuen gure herrirat. Aljeriako gudu bortitz hartarik itzuli berriak ziren azken gudariak. "Frantses eginak gira joan den aspaldian" zion Xalbadorrek bere bertsoan. (...)

Izan ginen, bagira, izanen gira

60 signataires - Nous sommes là, 60 ans après, à la stèle d’Itsasu ; au lieu même qui a vu la création de notre vaste mouvement. La pierre qui a été témoin de notre lutte est toujours debout. Le Pays Basque vit, et se trouve face à de nouveaux défis; avec de grandes opportunités d’obtenir davantage de souveraineté. L’élan du mouvement abertzale a été indispensable dans cette voie. Si nous revenons six décennies en arrière, notre progression est impressionnante. Le Pays Basque était à l’agonie et avait besoin d’un nouvel élan. Nous, abertzale, avions promis de lancer une initiative en déclarant que nous sommes un peuple et un pays. (...)
Aujourd’hui, depuis la stèle d’Itsasu, nous revendiquons la souveraineté intégrale du Pays Basque ; pour que les décisions nous reviennent sans aucune intervention et pour que nous puissions construire une société juste, solidaire, durable, féministe et euskaldun. (...)

560 personnes relient par une chaîne humaine l’intersyndicale et le syndicat LAB

La manifestation de Bayonne en défense des retraites a battu des records de participation. On notait en son sein un important cortège festif et revendicatif “Capitalisme = mort / Alternatives = Vie” co-organisé par Bizi et Alda.
Ces deux associations ont également réalisé une chaîne humaine de 560 personnes pour relier les 2 évènements finaux, et séparés, qui ont réuni l’intersyndicale d’un côté, et le syndicat basque LAB, exclu par l’intersyndicale, d’un autre. Cette chaîne voulait servir de lien et dire non à la division face à Macron et ses politiques antisociales et climaticides. (...)